18.mars 2010 skrev jeg dette innlegget på min gamle blogg. Fikk lyst til å dra på biblioteket og lese når jeg leste denne teksten i dag! 

 

Lost in information

Har du noen gang følt deg fortapt i mengder av informasjon? Har du noen gang fått pustevansker der du kaver deg frem gjennom et hav av vitenskap? Følt at informasjonen du søker er like vanskelig å finne som en nål i en høystakk, eller som ett bestemt sandkorn i ørkenen? Selvsagt har du det! Internett er i stor grad et sted med uendelig mye informasjon og kunnskap, men jeg må innrømme å føle meg ganske druknet av informasjon på bibloteket på Universitetet i Oslo også..

Jeg føler meg liten der, og ubetydelig, i mengdene av informasjon og kunnskap jeg ikke har, og aldri kommer til å få. Det får meg til å føle meg en smule dum, men uhyre imponert og litt paff over at det finnes så uendelig mange bøker som omhandler alle verdens temaer. Det er utrolig. Blandt alle bøkene av ulik art, ulik størrelse, tykkelse, farge og format går jeg. Jeg vurderer om det finnes svar på alle mine spørsmål her? Gjemt i disse endeløse rekkene av reoler med hyller fylt med bøker, fylt med sider, fylt med setninger, med ord, med bilder og figurer som gir mening. Kan jeg finne meningen med livet her? Kanskje?

Mest sannsynlig har ingen lest alle disse bøkene, og det er vel lite trolig at noen kommer til det. Kanskje er det ikke meningen heller? Kanskje står alle bøkene her som en påminnelse om hvor små vi er i dette havet av temaer, i denne himmelen av informasjon og vitenskap?


De er nesten som mennesker, bøkene, der de står stablet i hyller, kategorisert og avgrenset innen hvert sitt område, slik vi mennesker befinner oss i ulike verdensdeler og land. Reolen med sosiologi-bøker har egne grenser, egne normer og felles grunnsyn.

Alle er de unike, bøkene, akkurat som oss. Menneskene. Deres utseende og egenskaper varierer, men de er alle av verdi for noen. Enkelte bøker er viktigere enn andre og enkelte er mer populære, men alle er av interesse for noen! Enten de er gamle og vanskelige å forstå, uansett om de er svarte, hvite, gule eller rød har de en betydning. Om de er tykke eller tynne, høye eller lave er de relevante og utgjør en viktig og avgjørende del av biblioteket. Slik er også hvert enkelt individ en viktig brikke i verdens-puslespillet.

Det imponerer meg hvor mye som er skrevet, og hvor mye menneskeheten kan og vet. Det er fantastisk, men det er jo på ingen måte sikkert at den som vet mest har det best, kanskje er uvitenhet en god ting på enkelte områder? Ja, jeg satser på det og holder meg til de relevante bøkene for meg, de på pensum, de som kan knyttes til relevanse og interesse i mitt liv. På samme måte satser jeg på å forholde meg til de menneskene jeg har rundt meg, de som gir livet mitt mening og inspirasjon! De som gjør meg lykkelig.

 

Hva synes du om denne teksten jeg skrev for to år siden?

Julie